Klimastreikende ungdom har skjønt det, folket har skjønt det, FN har skjønt det, Bodø, Tromsø, Stavanger, Bergen har skjønt det, til og med Storbritannia og Irland har skjønt det, og erklært miljø og- klimakrise.

FNs klimapanel og utallige utredninger og rapporter peker i samme retning.

Over alt på kloden dør viltlevende individer og arter i akselererende tempo. Årsakene kan være mange, men det er liten tvil om at det er menneskets fotavtrykk, arealbruksendringer og vår tilstedeværelse og inngripen som er den viktigste faktoren.

I april ble det satt 20 varmerekorder i Norge. Sørpå i 2018 var sommeren fantastisk, men den var et mareritt for brannvesenet, Sivilforsvaret og alle de frivillige som måtte avbryte ferien for å slukke de mer enn 2.000 skogbrannene som pågikk på grunn av tørken.

Enda verre var det for bøndene. Kornavlingene i 2018 var de laveste på 50 år. Fortvilte bønder fikk det umulige valget mellom å la dyrene sine sulte ihjel eller avlive dem på grunn av fôrmangel. Det er en forsmak på det som vil komme hvis vi ikke får utslippene under kontroll.

Også her i Vågan ser vi at viltlevende arter og individer settes under press. Pollinerende insekter som er avgjørende for overlevelse og produksjon av blomster, planter, frukt og bær, forsvinner i økende tempo (f.eks. antallet humler). Fuglebestanden reduseres i antall, og forsvinner på mangelen på mat og trygge hekkeplasser.

Global oppvarming truer også bosetting og næringsutøvelse i vår kommune. Viktig i så måte er en varslet havstigning som truer med å sette sentrale boområder, veier og næringsbygg under vann de neste 100 årene. Dette skjer dersom issmeltingen tiltar.

Globalt anslår FN at 2 graders oppvarming vil sende 10 millioner flere mennesker på flukt enn hvis oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. Faren øker for at oppvarmingen blir selvforsterkende, for eksempel ved at Grønlandsisen kollapser og permafrosten tiner.

Dette er bare en forsmak på det som vil komme hvis vi ikke får utslippene under kontroll.

Derfor haster det å gjøre nødvendige grep og planlegge for framtida.

Det første vi bør gjøre, er å erkjenne alvoret.  Det gjør vi tydelig ved å erklære miljø- og klimakrise.

FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene må halveres innen 2030 hvis vi skal nå 1,5 gradersmålet. Det betyr at rike land som Norge må kutte langt mer enn 50 % . Nå har byer som Tromsø, Bodø, Stjørdal og Kristiansund erklært klimakrise i forbindelse med vedtak i deres klima – og energiplan, med mål å kutt fra 60-100% av sine utslipp innen 2030.

Å erklære en miljø- og klimakrise forplikter!

Er det ikke på høy tid at også Vågan kommune tar ansvaret, erklærer miljø- og klimakrise?